Utvikling av nye ruter og felt og borebolting





DKK har samme synspunkt på etablering av klatrefelt og bruk av bolter som Norges klatreforbund, slik disse framkommer av forbundets retninglinjer:

https://klatring.no/boltepolitikk

I 2019 har Drammen klatreklubb også samarbeidet med de store klatreklubbene på Østlandet om et felles dokument for hvordan vi ønsker at nye ruter og felt skal etableres, for å unngå konflikter mellom klatrere og med grunneiere og bevare naturen respekt for norske klatretradisjoner og etikk. 

Her er dokumentet: Dkk retningslinjer utvikling klatrefelt

Forbundets retningslinjer er også i tråd med klatreklubbens retninglinjer, som har ligget til grunn for etablering av klatrefelt i Drammen og omegn de siste 30 årene:

Litt generelt om etablering av nye ruter og felt i Drammen og omegn – sterke og gode råd fra Drammen Klatreklubb

  1. Gjør deg kjent med om det er noen som job­ber med prosjekter der du vil bore og om praksis på det aktuelle feltet. Noen felt har mer restriktiv praksis for bolting enn andre.
  2. Fjellet skal renses for løs stein og vegetasjon så godt det lar seg gjøre innenfor rimelighetens grenser.
  3. Ved boring av nye ru­ter gjelder prinsippet om at man ikke setter bolter der hvor det kan sikres naturlig. Vurder nøye om ruta kan sikres forsvarlig med naturlige sikringsmidler før du bolter. Er du i tvil så diskuter med andre som har god erfaring i å sikre med naturlige sikringsmidler.
  4. Det må ikke bores nærme ruter som sikres naturlig, slik at boltene kan brukes på den natur­lig sikrede ruta.
  5. Det er blitt vanlig praksis å forsøke å unngå ruter med blandet sikring (mix). Blandet sikring er upraktisk med hensyn på å medbrin­ge utstyr, og har uklar etisk status.
  6. Hvis ruta har karak­ter av å være naturlig sikret (nøkkelpassasjen eller en stor del av klatringen er na­turlig sikret) bør den være naturlig, eller blandet sikret med så få bolter som mulig. Har ruta karakter av å være en bolterute (dvs nøkkelpassasjen og/eller størstedelen av klatringen foregår på bolter) bør hele ruta sikres trygt med bolter.
  7. Det er alltid en fordel å topptaue ruta noen ganger først for å finne ut hvor boltene bør plas­seres. Gjerne også av ulike klatrere. Spesielt viktig er avstandene til forrige og til neste bolt, hvor enkelt det er å klippe hver bolt, boltenes plassering i fjellet, kortslyngenes posi­sjon i forhold til (skarpe) kanter, samt tauets bane og friksjon gjennom alle sikringspunktene.
  8. Benytt helst limbolter, da de har lengst varighet, er best i bruk og ser penest ut. Ved enhver form for bolting bør det tilstrebes lengst mulig levetid for utstyret, samtidig som man har mulighetene til framtidig vedlikehold for øye.
  9. Bolter skal ikke plasseres i løst eller usikkert fjell. Minimumsavstand til andre bolter, sprekker, kanter osv er 20 cm.
  10. På nye ruter skal man bolte etter 2-punkt­sregelen: Hvis en bolt ryker så skal bolten under hindre bakkefall. Det kan være vanskelig i starten, men allerede ved tredje bolt bør man klare å bolte på en slik måte.
  11. Unngå klipp der en må krysse over hendene og der en må strekke seg opp for å klippe.
  12. Unngå at tauet må krysse skarpe kanter og unngå bolt tett under overheng.
  13. Det oppfordres til kritisk og estetisk vurde­ring av nye ruteprosjekter. Ideelt sett skal hver rute være en egen separat linje, klart adskilt fra evt. naboruter. Korte varianter og ruter som går i hverandre bør sjelden boltes. De kan heller registreres/nevnes som topptauruter eller varianter.
  14. Det skal plasseres et sikkert snufeste på toppen av ruta. Ruter bør ikke dele snufeste. Helst bør toppfestet bestå av to bolter med ca 20 cm avstand, med hver sin påmonterte ring (ringhengere). Topptaufeste settes slik at tauet går fri fra fjellet, spesielt ved skarpe kanter.
  15. Naturlig sikrede ruter bør normalt også få snufeste.
  16. Ved rebolting skal man enten bolte der hvor de originale boltene stod, hvis de var plassert på en god måte, eller så skal man sette de på tryggere eller bedre steder. Rebolteren må selv finne ut av det ved f.eks. å gå/prøve ut ruta på topptau først. Hvis rebolteren mener at ruta trenger vesentlig flere bolter enn det som opp­rinnelige stod, bør vedkommende konferere med førstebestiger og andre klatrere.
  17. Ved rebolting skal gamle bolter fjernes. De skal kappes i plan med fjellveggen evt. bankes inn i hullet. Litt lim iblandet borestøv eller sand eller liknende kan med fordel fylles i for å glatte over hullet.
  18. Ved bolting på nye klipper, og ved vesent­lige terrenginngrep som hugging av trær, må tillatelse innhentes fra grunneier. Hør nærmere med den lokale klatreklubben først.
  19. Ved rydding av stier inn til klippen og plas­ser under klippen må det tas hensyn til at vi er på annen manns grunn.
  20. Felling av busker og mindre trær kun der det er nødvendig og da helt ned mot bakken.
  21. Meld i fra til klatreklubben når du har gått nye ruter (kontaktinfo).

Drammen Klatreklubben ser positivt på bolting av nye ruter av alle vanskelighetsgrader (såfremt man følger punktene over). Også rebolting og utbedring av eksisterende ruter oppfordres og verdsettes. Vi blir stadig flere klatrere, som ønsker og trenger flere og sikre klatreruter utendørs.

Om det er penger til det, vil de som vil etablere ruter (uavhengig av DKK-medlemsskap) normalt kunne få bolter og låne drill til å sikre rutene, og til rebolting og utbedring av eksisterende ruter i Drammensområdet. DKK er ikke ansvarlig for plassering, vedlikehold og klatremessig bruk av bolter. En person som setter bolter har et ansvar for å (lære seg å) sette boltene forsvarlig, både i forhold til det boltetekniske, men også i forhold til plassering og fjellkvalitet.

DKK anbefaler alle som går ruter om å melde i fra til klubben om dette. For bruk av klubbens utstyr er dette en forutsetning.

I tråd med tradisjonen er det hver enkelt klatrers eget ansvar å kontrollere og benytte sikringsmid­ler som står fast, på samme måte som klatre­ren selv er ansvarlig for å sjekke at fjellet som hun/han klatrer på er fast og ikke løsner ved belastning under klatring. Klatring er og blir en risikosport.

I føreren er det ikke satt opp navn på prosjek­ter. De som er merket med en stålbørste, tapet nederste henger el.l. er å anse som opptatt (noen som jobber med det), de som ikke er merket er å anse som åpne. Ved tvilstilfelle er det alltid greit å høre med klatremiljøet. Det er også en uskreven (ikke nå lenger…) regel som delvis har blitt praktisert i Drammensområ­det om at man kun merker prosjekter man har tenkt å gå i løpet av et år. Får man ikke rotet seg til å jobbe på prosjektet i løpet av et år bør man normalt overlate det til andre.

Norges Klatreforbund anbefaler:

  • Å lage topptaufester som er trygge, enkle og som tvinger klatrere til å bruke eget utstyr – og tre gjennom to – 2 – ringer eller to enkle limbolter når man skal ned fra ruta.

Ellers:

  • Det er en selvfølge at all søppel tas med og kastes, og det er en god skikk også å ta med annen søppel en finner.
  • Ved teknisk klatring på etablerte friruter må ikke bolter (bankebolter) benyttes, fordi boltene ødelegger rissene.
bolt